onsdag 3. juni 2015

Ferdig med boken!

Hei igjen. 

Nå er jeg ferdig med boken jeg har lest på skolen i noen uker. Spenningskurven vil jeg si foregår i hele boken. Den begynner da de kommer til skole og Tøffe Tom griner. Moren til Pelle prøver å trøste ham. Katja en av jentene i parallellklassen har prøvd å begå selvmord. Pelle og Proffen får beskjed om å prøve å undersøke saken litt, fordi de tror ikke hun gjorde det med vilje. Katja og kjæresten skulle møtes for å gå på kino.

Pelle og Proffen bestemmer seg for å se på åstedet, men her kan de ikke finne noen spor, vaktmesteren sier at ingen i boligdelen kjente henne. Det var den oppgangen hun hadde hoppet fra. Proffen sier at de skal ringe Tonje for hun bor i nærheten av Katja og kjenner henne. De ringer til Tonje, og da de er på vei ut fra kiosken ser de en dame komme ut fra nr 46, hun ser redd ut, en bil starter opp og plukker henne opp, den som kjørte var kvinnen fra Kairo. Pelle og Proffen går oppover til Tonje. Hun kan ikke fortelle så veldig mye, men da Pelle reiser for å se ut av vinduet for å se hvor hun bodde får han se damen fra Markveien. Det viser seg å være moren til Katja, Susanne.

Pelle og Proffen drar tilbake til Markveien for å sjekke mer, Pelle gjemmer seg i oppgangen, må gjemme seg i loftsetasjen fordi det kommer noen og finner at loftsdøra er åpen. Så han sniker seg over loftet til den andre oppgangen. Her finner han navnene på firmaene og overhører to damer som sier at det var folk i bygningen den lørdagen. Proffen finner ut at de skal få hjelp av broren hans som er journalist i Dagbladet. På vei opp Karl Johan møter Pelle og Proffen på en jente som deler ut noen pamfletter. Pelle begynner å prate og får telefonnummeret. Da han kommer hjem med pamfletten blir faren sint og sier at han ikke får blande seg borti sånt, Leffy, kameraten til faren forteller om dem, og husker en Susanne som var medlem. Det viser seg at hun er moren til Katja. De blir enige om at Pelle skal ta kontakt. Han ringer jenta, Eva, møter henne dagen etter, hun tar ham med til senteret, som viser seg å ligge i Markveien 46. De bestemmer seg for at Pelle skal være spion, for å få avslørt at de bare er svindlere. Han begynner på grunnkurs og etter 2 uker skal han innvies av selveste ”faren”, Kim som kommer til Norge for første gang. 



De er på senteret på Lillehammer, og Katja og foreldrene er også her. En eller annen ringer Dagbladet og sier de har opplysninger, og skal møte på samme sted som Pelle har avtalt, kilden viser seg å være Kvinnen fra Kairo, som har prøvd å avsløre dem siden datteren tok sitt eget liv. Pelle tar vare på kassetten og da moren til Katja går berserk under seremonien, setter han på den i stedet for den kassetten han skulle ha satt på. Den inneholder avsløringer om Kim. Folk blir sinte og Kim stikker, moren til Katja stopper ham og drar til ham så han blør neseblod. Gøran og fotografen fra Dagbladet er der, og får tatt bildet av det. Kim kommer seg inn i bilen og prøver å stikke, men plutselig er Leffy der med en lastebil og sperrer veien. Pelle, Tom, Proffen, Gøran og fotografen kommer seg inn i bilen til Leffy, da de får øye på folka til Katja omgitt av en gjeng sinte medlemmer. De kommer dem til unnsetning og når Leffy skal kjøre, så står han i revers og rygger inn i bilen til Kim fire ganger før han kjører av gårde. Dette var eneste sjansen de hadde, Kim ville neppe kommet flere ganger til Norge.

Det var en overraskende slutt, jeg hadde ikke forventa at det var Kim som hadde drept Katja. Jeg hadde trodd at det var Katja selv som hadde gjort det, boka var veldig spennende og var skrevet på en måte slik at man ble veldig forvirret og måtte lese nøye hvis man skulle skjønne noe. Det skjedde ting hele tiden. 

Temaet i boka mener jeg at var kriminalitet, vold, drama, selvmord og vennskap. Det skjer mye hele tiden noe som tilsvarer i at det blir veldig spennende å lese og mye drama.

Oppgaven jeg fikk om å lese en bok og skrive blogg innlegg om den synes jeg var helt greit egentlig. Jeg er ikke så glad i å lese bøker til vanlig. Men jeg har klart å kommet meg i gjennom de to bøkene vi skulle skrive blogg innlegg om i dette prosjektet. Så jeg er fornøyd!




søndag 26. april 2015

Sannhet til salgs


Hei, nå har jeg kommet en del lengre i boken jeg har begynt å lese i "sannhet til salgs" av Ingvar Ambjørnsen. Boken begynner med å beskrive miljøet der handlingen foregår, han sier for eksempel at "det man så var bare avgassene fra bilene og bussene, og varmen som fikk dritten til å vibrere over hustak og asfalterte fortau."

Boken er skrevet i Pelles perspektiv, altså jeg-perspektiv, for eksempel står det "Proffen og jeg var på vei over Tøyen." 

Jeg blir kjent med hovedpersonene ved mye tale og ved at  Pelle gir en del beskrivelser av hvordan Proffen er.

Viktige bipersoner i boken blir introdusert ved at jeg-personen (Pelle) snakker med og om personene. For eksempel så møter vi foreldrene og lillesøsteren til Pelle tidlig i boken. De blir introdusert ved at han spør etter penger for å dra på tivoli. Han får penger, men da han sier at han skal på tivoli får han beskjed fra faren om at han må ta med seg lillesøsteren dit. Det er noe han ikke vil. "Hun er tre år, og nå hadde hun hørt hørt navnet sitt og forstått at det var et eller annet som hun ikke fikk være med på" 

Handlingen foregår i bydelen Grønland i Oslo, på 1980-tallet.  Grunnen til at jeg tror handlingen foregår da er blant annet dette eksempelet fra boken "Da er det verre med Pelle Pettersen, for han skjønner seg ikke på matematikk og engelsk. Åssen har du tenkt å klare deg i Norge i nittiåra?" 

Omgivelsene i boka blir skildret på en veldig direkte måte hvor det ikke er brukt så mange metaforer og sammenligninger. Det er brukt veldig mange adjektiv i historien, som gjør at det er lett å se for seg hvordan omgivelsene er. 

- Ingrid Hansen

torsdag 26. mars 2015

Ny bok på gang.


Hei, nå har jeg startet og lese en ny bok, og er klar for å skrive litt her på bloggen igjen. Boken jeg har valgt å lese nå er Pelle & Proffen "Sannhet til salgs" som er skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Jeg har bare lest 20 sider så har ikke kommet noe særlig inn i handlinga, men boka handler om en jente som har forsøkt å ta sitt eget liv. Boka er skrevet i sjangeren "spenningsserie for unge" og er skrevet ekstra mye til unge mennesker på Karl Johan. Det er skrevet mange forskjellige bøker om Pelle & Proffen, men jeg har valgt og lese nr 4 til og begynne med.
 Slik ser boka jeg skal lese ut!

mandag 17. november 2014

Min mening om boken.

Nå skal jeg skrive litt om min mening om boken, og om jeg anbefaler den videre til andre.

Jeg syntes boken er skrevet veldig bra, den er veldig lett og lese så langt som jeg har kommet. Det har vært veldig blandede tanker om boken, man må lese ganske mye i boken før det skjer noe spennende, og det kan bli litt kjedelig i lengden. Men Lisa Bjärbo skriver veldig bra, og skriver veldig likt slik som noen ungdommer kanskje kan føle seg, dermed kan man kjenne seg litt igjen i livet til Alicia på grunn av de avgjørelsene hun tar, og hvordan hun har det ellers i livet.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg anbefaler boken til de fleste, den er kanskje mest egnet og mest spennende og artig og lese for ungdommer, men kan selvfølgelig leses av voksne også!
Også håper jeg at jeg klarer å skrive innleggene mine såpass spennende på bloggen, at kanskje noen av dere som leser den får lyst til å lese den.

onsdag 12. november 2014

Fortsettelsen.

Jeg har lest en god del siden sist, og nå skal jeg skrive en kort oppsummering over litt av hva som i hovedtrekk har skjedd siden sist. 

Det som har skjedd er at Alicia har kuttet venninnen sin Fanny ut fra livet, de er ikke venner lengre. Fanny klarte ikke og ha respekt for Alicia nå som hun har droppet ut av videregående skole, og heller har begynt å jobbe. Forskjellen på de to er at Fanny elsker skole, hun sitter valgfritt på biblioteket hver dag etter skolen, hun elsker alt skolesnakket. Mens Alicia takler ikke skole, og syntes det er unødvendig bruk av tid. Derfor ville ikke Fanny være venn med Alicia når hun sluttet på linjen studiespesialisering. Men Alicia ser ikke på dette som et problem, hun er klar til og begynne å jobbe, å føler nå at hun endelig skal begynne bruke livet sitt på noe mer viktig enn og gå på skole.

Det er første jobb dag, Alicia våkner av at alarmen ringer, hun spretter opp av senga, løper ned til kjøkkenet og får i seg noe mat. Hun sykler til jobben, og er der i god tid før de starter. Når hun kommer til jobben står den samme mannen som ga henne jobben der, med den samme T-skjorten på seg som sist gang, han er sjef på kafeen. Alicia får hilse på to andre jenter som også jobber der, de heter Siri og Ellen, de ser på Alicia og begynner med og fortelle henne om forskjellige rare stamkunder de har på kafeen. Der i blant er det en dame som bruker og komme innom hver dag, hun kjøper aldri noe, hun bare kommer innom for og stå og rope inne på kafeen. De tror hun lider av en sykdom.





tirsdag 30. september 2014

Alt jeg sier er sant.

Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg valgte denne boka, den er kjempe spennende. Jeg har bare lest litt av boken, men jeg er allerede hekta og må lese videre.

Det som har skjedd til nå er at Alicia var på skolen, og skulle gå på toalettet. Hun klarte og låse seg inne og sto lenge og ropte om hjelp. Det var da hun kom inn på tanken om at det var det dette hun skulle bruke resten av livet sitt på, skulle hun bruke så mye av livet sitt på skolegang? En av Alicia's bestevenninner hadde kommentert i matte timen at hvis hun ikke ville fokusere på skolen, hvorfor orket hun da og møte opp? Venninnen hennes, Fanny, mente det jo bare som en spøk, men Alicia trodde at hun mente alvor. Alicia begynte da og tenke veldig mye over dette, hvorfor gidder hun og møte opp når det ikke er noen som tvinger henne til det eller bryr seg? 

Hun bestemte seg da for og bare droppe ut. Alicia skulle finne seg jobb, det kunne umulig være så vanskelig å finne seg jobb selv om man ikke hadde fullført videregående skole. Når hun skal fortelle dette til foreldrene sine innkaller de til et møte med skolens sjef. Han forteller at siden Alicia ikke er 20 år eller eldre, må foreldrene og skolen være med på og ta avgjørelsen hennes om å droppe ut.

Alicia prøver alt kun kan for å få mormoren over på sin side, foreldrene vil ikke forstå hvorfor hun vil droppe ut, derfor vil hun at mormoren skal forstå å prøve og overtale foreldrene.
De blir enige om at hun skal få en uke til å tenke på saken, hun bruker denne uken på å sove.

Nå er det er gått 5 dager og hun er lei av å bare være hjemme og sove, lei av at foreldrene skal kjefte fordi hun ikke gjør noe fornuftig ut av dagene, så hun bestemmer seg for å dra ned til byen og skaffe seg jobb. 

Alicia går inn på en kafè med navnet "Kafè & drømmer". Det står en gammel mann bak kassa, med grått hår, og en t-skjorte som det står "ølen laget denne magen" på. Hun sier til han at hun vil begynne og jobbe der, mannen svarer ved og spørre om når hun kunne tenkt seg å begynne. De avtaler og finner ut at hun allerede skal starte kl,9 på torsdag. Hun drar hjem for og fortelle dette til foreldrene, det er bare faren som er hjemme. Alicia forteller at hun har fått jobb på en kafè hvor hun tjener 90kr timen, og at hun allerede skal starte på torsdag. Faren blir stolt, og utrolig glad på hennes vegne, hun fatter ikke hvorfor alle ikke bare dropper ut av skolen og finner seg en jobb, det var jo lett?


søndag 28. september 2014

Første blogginnlegg


Jeg fikk nettopp utlevert en oppgave i norsk på skolen om å lese en bok, og i tillegg skrive en blogg om boken som jeg valgte.
Jeg valgte  boken "Alt jeg sier er sant". Den er skrevet av Lisa Bjärbo, og handler om en seksten, snart sytten år gammel jente med navn Alicia som har bestemt seg for at hun ikke vil sløse bort mer tid av livet hennes på skolebenken. Hun lukker bokskapet sitt for siste gang og forlater skolen. Hun får seg jobb på kafè, krangler med bestevenninnen, flytter fra foreldrene og hun treffer en gutt som hun ikke klarer å slutte og stirre på. 
Jeg valgte denne boken fordi at den så spennende ut, og så ut som en bra bok. Hittil så ser det ut som boken lever opp til forventningene jeg har til den.